Hva skal til for at du skal bruke Linux?

• * Hva skal så til for at Linux oppnår en tilsvarende kritisk masse og dermed blir en reell utfordrer til Windows på PC-ene til andre enn entusiastene og folk med spesielle behov?
• En distribusjon med ”dette både funker & ser bra ut”, slik som konkurrenten i Apple klarer. Installering, konfigurering og annet teknisk knot må ned til det absolutt minimale. Terminal er for nerder. Så fort brukeren må åpne terminalen er løpet kjørt.
• * Hva skyldes det at ikke flere tar i bruk et operativsystem som i alle fall Linux-entusiastene selv mener er både sikrere og mer stabilt enn Windows?
• Kunnskap. Hvem vil bruke tid på å lære teknologi? Datamaskinen er bare verktøyet, det er stort sett andre ting enn å leke med operativsystemet folk vil. Chatte, sende mail, skrive brev, surfe, se på bilder/film og høre på musikk. Eventuelt jobbe. Da vil sjefen at vi gjør andre ting.
• De fleste ønsker seg jo en problemfri PC-opplevelse.
• Nettopp
• * Er det for lite Linux-kompetanse der ute, blant naboer og familiemedlemmer, slik at folk som vurderer å prøve Linux, er redde for ikke å komme videre dersom de støter på et problem?
• Ja.
• Vanlige Windows-brukere tyr jo svært ofte til bekjentskapskretsen når de trenger hjelp.
• Ja.
• * Skyldes det at Linux er for ulikt Windows, slik at brukerne ikke kjenner seg igjen eller finner fram?

• Nei. De fleste Linux GUIene jeg har testet likner svært mye på windows. WIMP og startmeny. Dessverre er det ingen som har klart å gjøre det helt helhetlig enda. Her er det bare å stjele fra enten windows (xp, som folk kjenner) eller OSX (som ikke SÅ mange kjenner, men er mer logisk?)

  Noen ulike ting er også langt mer geniale, som ”søk her for å finne ny programvare” - installeringsprosessen. Det tror jeg ”folk flest” vil sette pris på. Kanskje iPhones App Store og alternativet hos Android kan påvirke dette?

• * Enkelte kritiserer jo Linux-miljøene for ikke å gjøre annet enn å etterape Windows. Er ikke disse påstandene selvmotsigende?
• Om det er selvmotsigende er ikke viktig, hva som er viktig er i hvilken grad de rapper gode ting av hverandre. (Rettighetsspørsmål får de ta uten meg). Slik at begge produkter blir så gode som mulig.
• * Er det konkret programvare som ikke finnes til Linux, som du «må» ha?
• • Adobe-pakken
  • office-pakken (.docx funker fortsatt ikke i OO).

  Og her tror jeg mange dessverre er enig med meg..?

  Skulle helst ha funnet en teksteditor så lekker som TextMate, og en chat klient så frekk som AdiumX til Linux, men dette er ikke MÅ ha..

• * I tilfellet hvilken eller hvilke, og har du da oversikt over alternativene?
• Jeg tror det. Bilderedigering er labert på Linux, med GIMP som flaggskip. Eller barkbåt.. (her kan jeg fortsette.. ..men også la være)
• * Er valgmulighetene i Linux for mange, spesielt når det gjelder brukergrensesnittene, slik at nye brukere blir forvirret? Eller er det en rød tråd som følges, slik at en hvilken som helst Linux-bruker kan finne fram uten problemer, også på naboens Linux-maskin?

• De er ikke for mange, de er for lite helhetlig organisert. Ikke bare på tvers av distribusjonene, men i en og samme. Hva hører hjemme under ”Prefferences” og hva under ”administration”? Jeg brukte 30 minutter her og dagen for å finne hvor jeg setter på passordbeskyttelse for å skru av skjermbeskytteren (siste ubuntu).

  Så lenge det er en menneskevennlig distribusjon, med et ordentlig GUI (Ubuntu, Fedora,..) så MÅ dette være minst like lett som under winXp og helst like lett som i OSX.

  Hvorfor kan vi ikke få et skikkelig kontrollpanel?

• * Har du konkrete eksempler på maskinvare som ikke fungerer med dagens vanligste Linux-distribusjoner? Er manglende maskinvarestøtte forsatt en «show stopper»?
• Nei. Men det hviskes om skjermkort.
• * Fører kravet fra entusiastene om fri programvare og åpen kildekode over det hele til mer problemer enn fordeler for vanlige brukere, for eksempel når det gjelder enkel tilgang og installasjon av drivere, codec og annen lukket programvare?
• Nei. Det påfører heldigvis bare større interopabilitet mellom plattformene. Da flere brukere og mer utvikling etter hvert fører til at mer og mer fungerer slik det forhåpentlig var intendert. Eksempelvis har vi OpenOffice kamp for å holde seg oppdatert på filformater fra MS, Apple & Lotus. Det faktum at delte mapper på windows servere lar seg mappe opp & at det offentlige må publisere sine materialer i formater som alle kan lese.
• * Hva skal til for at nettopp du tar i bruk Linux som ditt mest brukte operativsystem?
• Tid & vilje. Tid som må brukes på å lappe sammen en mer moden distribusjon, og viljen må komme av at det lanseres ut produkt av samme kvalitet som alternativene i windows & OSX.

Noen med? I mot?

Satellite lar deg vise dine flickr-bilder på websiden din, langt ut over hva f.eks. flickr badges gjør.

Der skremte jeg nok vekk alle ikke-nerder; men altså:
Før var stiene til flickrs bilder tilgjengelig under static.flickr.com. Nå må vi presisere hvilken farm (antar flickr har vokst seg ganske stor..) filen er parkert i. Ala: farm3.static.flickr.com.

For å rette opp elendigheten for de som bruker Satellite php til å vise flickr bilder på sin hjemmeside, må følgende grep gjøres. Jeg antar dette bare gjelder for 1.0 av Satellite. Aner ikke med 1.5.

Bytt ut alle URLer som inneholder “static.flickr.com/$server/$id…” med noe slikt:

http://farm".$farm.".static.flickr.com/".$server."/".$id."_".$secret."$size.jpg

Det er http://farm”.$farm.”.static som er viktig. Få inn bokstavene “farm” og id på denne. Til sammen blir det farm1.static… hvor tallet 1 endrer seg.

Så må du sørge for at denne nye variabelen $farm gjør noe:

foreach ($photos as $photo) {
if ($i==$which) {
$id = $photo['id'];
$server = $photo['server'];
$secret = $photo['secret'];
$farm = $photo['farm'];
…

Det er igjen farm som er nytt og viktig: $farm = $photo['farm'];.

Ekesempelet her er fra linje 71 i preferences.php. For hver URL du bytta ut og fikk med farm”.$farm.”.static.flickr.com, må du gjørre dette. Altså lage variabelen $farm og hente ut verdiene med denne i $noe['farm']:

I alt en enkel sak om ikke bør by på for mange utfordringer. For enkelhetsskyld legger jeg ved en tekstfil min min preferences.php.

Satellite funker igjen på stavelin.com/photo.

Resultatet ser helt likt ut som før: stavelin.com/photo.

Hvordan du kan få Satellite til å leke pent med flickr har jeg skrevet om før, under Wordpress møter flickr.

Før iPhonen var lanser i Norge måtte vi bruke ikke-offisiell programvare og “installer” for å installere programmer og nytteverktøy på telefonen.

Nå vi kan bruke en (litt mer) offisiell utgave av operativsystemet, men en ting jeg savnet lenge var “æøå” på tastaturet. Det hadde de gamle løsningene fikset pent, se skjermbildet fra guiden på ipod1 fra februar i år:

Dette er en “gammel” utgave av programvaren som kjørte på norske “hackede” telefoner. Legg merke til at æøå er egne knapper. Lette å se, lette å bruke.

intelligent telefon, uintelligent bruker?

Med nyere programvare forsvant æøå-knappene et et eller annet tidspunkt. Etter det har jeg latt telefonens mer eller mindre intelligente “gjett-ordet-funksjon” fylle ut æ-er ø-er og å-er for meg. Det har stort sett funket, men er irriterende med ord som “for/før” og “ol/øl”, alle ord som får ulike betydning med og uten pynt på vokalen.

Men: etter et hint om at ved å holde nede “.com”-knappen (ja, det er en .com-knapp), så kan vi velge andre relevante domener (som .net, .org og .no), så testet jeg det samme på vokaler, og vips: der er øåæ gjemt under a-en og o-en.

Så: kult at jeg endelig fant disse, men hvordan i alle verden skulle jeg gjette dette?

Altså: æøå ligger under a-en og o-en. Om du skulle være den andre iphone-brukeren i landet som ikke har funnet dem enda.

Norske twittrer buzzer som spotify forrige uke.

Nytt konsept, ny økonomisk modell?

Spotifys kontorer i Stockholm, hvor de tydeligvis gjøre fine avtaler med den ellers så vriene og vrange musikkbransjen. Slett ikke langt fra motpolen i pratbuktas hjemhavn.

Spotify er et musikkavspillingsprogram ala iTunes eller winamp, forskjellen er at all musikken ikke er på din datamaskin, men i “skyen”. Musikken streames. Det er altså ikke din musikk du spiller, men all musikken som firmaet spotify har tilgang på. Dette innebærer de største distribusjonsselskapene.

Du kan høre musikk gratis og lovlig med spotify. Dette skal på sikt innebære noe reklame (lydbasert) for lytterene. Så langt er dette ikke et issue, jeg har ikke har en eneste reklame så langt. Når dette er på plass, vil vi kunne betale (pr dag eller måned) får å ikke høre reklamen. Slik representerer spotify et nytt konsept og alternativ for borgere som vil høre digital musikk uten å ta på seg ”piratbuksene”.

Økonomien her faller omtrent slik. Du betaler for bruk, per bruk, via betaltjenesten, eller ved å høre litt reklame. Dette er en modell som ikke har vært prøvd ut på musikk i stor skala, så vidt jeg kan komme på. Firmaet spotify kan (formodlig) holde balansen mellom musikkselskapenes regninger, og reklame/betaltjenesten i vater. I så fall ser vi for første gang et konsept som platebransjen stiller seg bak, som virkelig plasserer seg i feltet ”nye medier”. Jeg kan ikke gjøre annet enn å gratulere…

Spotify er ikke så ulikt alle andre musikkavspillere.

Så til selve programmet.

Spotify-klienten logger seg opp mot en konto i skyen.

Spotify (for mac) virker som et solid stykke arbeid, som ikke er helt ferdig enda. Streamingen fungerer helt ypperlig. Aldri hakking, loading/buffring er et konsept som virker helt usynlig. Langt bedre enn alt annet jeg har prøvd.

Spillelister fungerer bra, og søk er helt middels (pass på stavingen). Deling av musikk har jeg ikke testet (vil du teste med meg?), men av metodene går på å sende en URL som går til open.spotify.com/bruker/spillelsite/…

Det mangler en del ting. Norsk musikk for eksempel. Dette kommer visstnok etter som spotify brer seg, lar jeg meg fortelle. Ok. Det er også noe tynt med særere typer musikk, og kanskje verre: litt vanskelig å finne musikk. Det er for eksempel ingen ”folk som liker sånn musikk som deg liker også..” funksjon. Heller ei noen måte å knyttes opp mot venner (ala last.fm) eller matematisk likhet (list ut sanger som er matematisk like som det du hører nå), slik som… var det pandora eller musicbox som hadde det slik? Tja uansett, litt knot å finne musikk.

Jeg savner også muligheten til å scrobble til last.fm, noe som hadde økt gleden betraktelig for mitt vedkommende.

Kan du leve med å ”leie” eller kun lytte, uten å eie musikk? Er du ”alltid” i nærheten av et ok bredbånd?

–Da bør du ta en titt på spotify.com og oppdage at skyen har mye å by på.

Hele putthingsoff.com handler om å gjøre ting som teknologi har forsøkt å gjøre mer effektivt og trivelig litt mindre teknisk og mer handterlig for folk flest. Men å nedjustere rss til epost er virkelig å gå forlangt. Jeg er ingen rss-junike, selv om jeg har vært, men å gå for epost i stede kan ikke kalles noe annet enn en gedigen missforståelse.

Jeg skal prøve å gjøre dette kort, og sette opp argumentene hans, mot mine:

• Å skaffe seg oversikt over sin sfære pleide å være lett, men nå er ”vår sfære” så stor, da verden blir stadig mindre.
• Selv om vi har et utømmelig hav av informasjon vi kan drikke av, så betyr ikke det at vi må drikke som nordmenn på fest med fri bar.
• ”Feed readers are attention-seekers, time-hoggers, virtually benefit-free, hard to promote or evangelise, and almost impossible to scale and keep up with as our subscriptions and interests grow”
• ”What goes up, must come down”. Du blir hva du spiser, putter du for mye bakepulver i bollene, får du store vonde boller. Men det er urimelig å skylle på bakepulveret.
• Hvorfor er mail er bedre enn rss på oppdateringer online: (3 argumenter fra tredjeparts kommentarer)
  1. “Cheers Nick. I knew about RSS and feed readers, but I’ve never really understood the advantages. What do they do better than email updates?”
  2. “I thought you said we should all have ‘one inbox to rule them all?’ I do subscribe by email, though. Honest!”
  3. “Yeah, I had a Google Reader account but I stopped checking it after a while. I dread to think how many new posts are waiting for me…”
• Hvorfor er RSS bedre enn mail på oppdateringer online:
  1. Mindre påtrengene. Kategorisert sammen med underholdning, ikke i samme boksen som epost, som ofte er jobb/skole/familie-orientert. RSS er ofte klippet slik at vi bare trenger å lese litt for å se om elementet trenger mer av vår tid. Altså tidsbesparende å så hensyn. Her kunne jeg ha dratt det ut..
  2. ”One Inbox to Rule Them All”, ehy? – vell, om du vil, så kan du. Men er det virkelig slik DU vil ha all din digitale informasjon? –Ikke for min del i alle fall. Jeg lker også valgfriheten.
  3. Du får for mange nye elementer i din rss-leser: kvitt deg med noen. Du abonnerer vell ikke på 300 papiraviser? Det burde vell være en pekepinn. Du klarer nok noen flere blogger og nettmagasiner enn papiraviser, men likevell. PS: hold deg unna for tekstintensive rss-strømmer, som vg, dagbladet, bt, slashdot, digg.com, popurls.com osv.
• ”news readers make the experience of reading updates worse.”
• Uten noen videre forklaring på denne, kan jeg ikke si annet enn at jeg er uenig.
• ”Whenever something that should be fun–like reading or sex–becomes some kind of dull duty, it’s usually a sign that you need to change something.”
• Igjen: kutt ned på kvantitet, prioriter kvalitet.
• ”The solution is simple: offer email updates only, and let feed reader users subscribe with the buttons in their browser’s address bar.”
• Vell, det er en løsning på et ikke-eksisterende problem. Det eneste det fordrer er at du bygger en epost-løsning som likner på din rss. Ikke kult i mitt hode.

Hvorfor epost opdateringer er bedre:

• 1. It scales naturally
• - Tøv. Du vill ikke ha 97 nye meldinger i din rss-leser, ergo du vill ikke ha det i din epostinbox heller.
• 2. It builds a healthier community
• - dette er jo usikker på om det er hold i. Det er mulig epost-lesende brukere er mer trofaste, men jeg er usikker. Selv er jeg ikke slik.
• ”The sad thing is this: news readers breed disinterest. After a short time, you don’t care very much about the actual content of the sites you’re subscribed to.”

Denne lar jeg med vilje være å svre på, men vil peke ut at Nick Cernis forsøk på å iverksette sin idé på putthingsoff.com resulterte i så mange spørsmål etter det forsvunne RSS-ikonet, at han måtte pen sette det tilbake i nettleserens URL-felt.

Dette er illustrasjonen fra Nick Cernis artikkel. Legg merke til setp 3, der mye av kritikken er samlet.

Det trenger ikke være så koblisert. Her ser du et eksempel på en minimalistisk bruk av rss, kun nok til å holde seg oppdatert på noen få nære ting, men er på ingen måte av en slik karakter at det går ut over produktiviteten. Selv når denne blir 3 ganger så stor, så er det kun snakk om minutter for å holde seg oppdatert.

Mer gjerne aktører kan vi følge på twitter eller facebook, de fleste ihuga digitale aktører finner du slike steder.

Jeg synes jeg fortsatt har mange argumenter i forsvar for RSS’n, men lar de ligge for denne gang. Dette burde være nok for denne gang.

Kan vi med det konkludere i at epost ikke kan erstatte RSS?

Serien består så langt av 13 episoder på ca 2 minutter hver. Dette skal etter sigende både vises på STV og NRK denne høsten. På nrkbeta kan du se en forsmak på den norske versjonen. (se også nederst i denne posten)

Dubbing

BAF viste Rocky på svensk. I Norge blir blir den dubbet. Dette er en av de få tingene nrkbeta har fått kommentarer på. Selv er jeg enig i at det svenske språket gir denne serien noe som forsvinner i dubben, men kan lett forstå at NRK likevell dubber. Killermans gate-språk er sterkt som piri-piri, og lar ikke frekk slang og ny-ord sensureres fordi det ikke treffer et allment publikum. NRKs versjon (etter det lille som finnes på nett) vil nok være mindre krevende, for jeg var ikke HELT sikker på alle ord og vendinger som kom ut av dyra fra Stockholms undergrunn.

Men for all del, hadde dette vært noe å stemme over, så hadde jeg gått for svensk.

Det store spørsmålet er ikke på hvilket språk Rocky vises, men hvor i sendeflaten NRK har tro på at dette passer inn?

Animasjon

Animasjonen er gjort av A-film, som også gjordet Terkel i Knipe. Det er ikke umulig å se en hvis likhet i visuell stil, selv om Rocky er noe mer rufsete i kantene. Selv synes jeg det visuelle er helt ok, selv om det kan argumenteres for at det ser litt “glatt” ut til å være Rocky vi kjenner fra serierutene.

Alt i alt: Rocky rocker også i bevegelige bilder, og det er bare å håpe at det kommer mer mer mer, og kanskje helst også en helaftens?

PS: slenger med videoene av de to første episodene på norsk, som ligger ute på nrk p3tv & nrkbeta.

Episode 1:

Episode 2:

Etter min bestefar arvet jeg en ring, med en slags inskripsjon. Jeg antar ringen er kjøpt i Israel, da min religiøse bestefar var her på ferie for mange år siden. Han gikk alltid med denne ringen, og det irriterer meg at jeg aldri fikk spurt hva som står på den. Min gjetting blir helt ukvalifisert, men skriftspråket kan lett bli hebraisk (..eller arabisk).

Jeg kan innlysende nok ikke gå med ringen, i alle fall ikke uten å vite hva som står på den. For alt jeg vet kan det stå “drep alle” så godt som “gud er god” eller “One ring to rule them all, one ring to find them, one ring to bring them all, and in the darkness bind them”.

Hvem vet. Vet du?

PS: posta denne på underskog i dag, håper å kunne poste noen svar også her, hvis noen vet noe. Jeg lever i håpet.
Til slutt: hvis du “er grevling” i noe, da er du rimelig flink på området. Gammel intern greie..

“so lets look at things”

“The main interface for things, consists of..”

Med et produktnavn som dette er det virkelig mulig å framstå som framadstormende og tilbakestående på samme tid.

PS: om du skulle være i humør til enda litt mer festlig språkbruk, få med deg “Television, Drug of the Free” av Disposable Heroes of Hipocrisy:

[...]
Back again, “new and improved”
we return to our irregularly programmed schedule
hidden cleverly between heavy breasted
beer and car commmercials
CNNESPNABCTNT but mostly B.S.
where oxymoronic language like
“virtually spotless” “fresh frozen”
light yet filling” and
“military intelligence” have become standard
T.V. is the place where phrases are redefined
like “recession” to “necessary downturn”
“crude oil” on a beach to “mousse”
“civilian death” to “collateral damages”
and being killed by your own army
is now called “friendly fire”
T.V. is the place where the pursuit of
happiness has become the pursuit of trivia
where toothpaste and cars
have become sex objects
where imagination is sucked out of children
by a cathode ray nipple
T.V. is the only wet nurse
that would create a cripple
[...]

Jeg har tidligere mast om synkronisering med facebook og linkedIN og å bruke LDAP navnedatabase. Dette er fine ting, i dag skal vi bruke 1881 for å hente ned adresser til kontakter du allerede har telefonnummerene til.

Som en bonus skal jeg se over hvordan du kan knytte adresseboken bedre sammen med iCal og Safari.

1881

Hvis du har telefonnummeret til en venn, og taster dette inn i 1881.no kan du få opp hvor denne venen bor. Det sammen kan du få til via adresseboken, ved å installere en plugin som Leo Bergnéhr hos svenske macFeber har laget. Etter forespørsel han han også laget en norske versjon (de bruker ikke 1881 i den svenske versjonen), den kan du laste ned via mac1.no. Her er en direktelink for deg som er lat.

Følg innstruksjonen på mac1.no, (last ned, pakk ut, putt i folder: “Hjemkatalog/Bibliotek/Address Book Plug-Ins/”), og åpne adresseboken. Høyreklikk så på en kontakts telefonnummer, og velg “Legge til adressen til: 123456″

Høyreklikk på tlf-nummer, og velg “Legge til adressen: ..”.

Addressen kommer auto-magisk. Deilig.

Min gjentatte test-person har postboks.

Go automagi!

Jeg er for tiden på leit etter en måte å få dette automatiser på, altså en måte der dette kan skjer for alle ved et klikk. Det hadde vært best. Om du har noen tips: bruk kommentarfeltet!

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen Inga Moen Danielsen! Jeg kan se i min iCal at du har bursdag i dag. Hvis du har en god adressebok, og knytter den opp mot kalenderen, så kan du også få denne typen informasjon i kalenderen din. Jeg synes det er ganske smart.

1. La iCal lese bursdager fra adresseboken. Dette gjør du ved å hukke av for “Show Birthday Calendar i egenskapene (⌘ + ;) i iCal”
   
2. Førg for å ha bursdagene til folk i adresseboken.
   For at jeg skal huske dette selv, har jeg lagt bursdag til som en standard egenskap ved kontaktene i adresseboken. Du fikser dette ved å finne egenskapene for adresseboken (igjen: ⌘ + ;). Under tamplete, velg “add field” og “birthday”. Når du nå skal legge til nye kontakter kommer også bursdag opp som et valg.
3. Legg til en kontakt, med bursdag (jeg har 27/01/84 :), og åpne iCal. Legg merke til at jeg dukker opp i januar.

Venner med websider

Mange folk har websider, blogger og online-prosjekter. Når du først har denne data’n på dine kontakter, kan du automatisk hente den ut igjen i Safari.

1. Legg til “home page” som en standard egenskap hos kantakter i adresseboken (gjøres på akuratt samme måte som med bursdager)
2. Åpne Safari, åpne bokmerker, og klikk på address book. Her vises de URLene som finnes på dine kontaker i adresseboken.

URLene fra addressbook dukker opp > bookmarks > show all bookmarks > address book i Safari.

Lykke til!

Hent kontaktdata fra en LDAP-server nær deg, rett i adresseboken.

I denne posten viser jeg hvordan du kan slå opp i en navnedatabase i Apple Address Book.
Jeg har mast om dette før, og du kan lese om bakgrunnen og tips & triks for å bygge opp en heftig adressebok i OSX her.

I dag er det LDAP jeg vil peke på. Tidligere har jeg skrevet en konkret guide for oppsett av LDAP i Apple Mail på UiB, så jeg sakser derfra:

Lightweight Directory Access Protocoll (LDAP) er en protokoll (språk) som brukes til oppslag i en katalogtjeneste på en server. Og brukes blant annet i Microsofts Active Directory servere. Den brukes både til spørring og endring på en nettverkstjener (server).

Dette er igjen fra norske wikipedia (se engelsk for videre graving).

LDAP er altså en protokoll for å gjøre oppslag i kataloger. Forvirret? –Slapp av, det er i praksis slett ikke vanskelig. Videre fra engelske wikipedia

The most common example is the telephone directory, which consists of a series of names (either of persons or organizations) organized alphabetically, with each name having an address and phone number attached.

Det er også denne typen katalog vi skal sette opp i adresseboken.

Jeg skal også i denne posten bruke data fra guiden i studentwikien for UiB, men informasjonen om hvordan koble til en LDAP katalog får du av IT-ansvarlig ved din arbeidsplass. Hvis du jobber i en stor bedrift er det overveiende sannsynlig at dere har en slik tjeneste.

Her kommer go’sakene

1. Åpne adresseboken, og velg ”preferences.. / egenskaper..”.
2. Klikk på LDAP, og så på det lille pluss-ikonet.
   
3. Så inn med data’n som du fikk fra IT-avdelingen. Hvis du går på UiB kan du bruke all data fra eksemplene.
   

   For eksemplet UiB er data’n du trenger tilgjenglig fra UiBs websider.
   
   Eller du kan være lat og klippe/lime herfra:

   Host:	ldap.uib.no
   Port:	389
   Rotobjekt:	o=Universitetet i Bergen, c=NO
   Tegnsett:	UTF-8
   URL:	ldap://ldap.uib.no/o=Universitetet i Bergen, c=NO

4. Resultatet ser da slik ut:
   
5. Du får opp den nye ”UiB LDAP” som katalog under ”directories / kataloger” helt til venstre i adresseboken.
   
6. Ved å søke i søkefeltet får du nå resultater fra hele organisasjonen du jobber i.
   Ganske så kult.

En liten kritikk helt til sist

Jeg finner ingen innlysende måte å hente kontakter fra LDAP-katalogen og over i adresseboken (permenent, og ikke kun som et oppslag). Du får dette til ved å høyreklikke på kontakten og eksportere til et vCard, for så å importere dette igjen. Så du får det til, men det kunne ha vært litt slickere.

Her bruker jeg Sigmund Grønmo som eksempel, men ikke ring ham helt uten videre. Han har sikkert mye å gjøre.

Nå har du alltid navn, mailadresse og telefonnummer på dine kolleger kun et tastetrykk unna.